En forskremt skikkelse i skyggen,
fillete og fattig, men vakker og rik,
flen og forvridd, men ingen stakkar:
hun gjemmer seg s godt hun kan.
Hun er forhatt av de fleste,
men elsket av de aller beste.
Reiser gjerne langt og lenge,
hun gr alene, barbeint i skiten,
p ubrukte veier, gjengrodde stier,
i dyretrakk og farlige leier.
Oppover, til himmelens rand
i lasten; galskap i btter og spann.
Himmelen revner nr hun nr opp:
hymnen tar slutt for saueflokk.
Lyse lokker, lure smil,
ble blikk, bak sjalet
melkehvit hud, kritthvite tenner.
Latteren skremmer de fleste.
This lyric was posted anonymously. Not yet confirmed by Book of Metal.
