Hyt deroppe str jeg i tiden;
i den grnne, vakre og varme,
sterke trekronen, i hvite skyer,
omgitt av de vakre og vennlige f.
Jeg faller.
Helt ned.
Hyt deroppe str jeg i tiden;
i toppen av verdenstreets krone.
Fra hyt deroppe faller jeg fra tiden;
ned i det bunnlse, tomme og tidlse.
I fallet endrer treets bark form.
Grener og kvister, lv og ntter,
farrer forbi meg i voldsom fart.
Rttene og marken nrmer seg.
Tiden min renner bort og ned til et annet sted.
Inn i dden, ut fra dden.
Inn i livet, ut fra livet.
Nedover og over elven
som ingen kilde har.
Inn i mrket, ut fra mrket;
inn i kulden, ut fra kulden.
Gjennom tiden, ut fra tiden;
derinne hvor guddommene smiler.
Jeg drikker fra glemselens elv,
ror trrskodd over hatets hav;
seiler med vinden i ryggen,
til maktenes ende, begynnelse og mening.
This lyric was posted anonymously. Not yet confirmed by Book of Metal.
