Ien gammel ask - hang en naskald gubbe,
Under en svart himmel - hvorfra regnet fosset ned.
Ingen for dithen - for a hugge liket ned,
For ingen kunne vite - hrorhen hengingen fant sted
Ensom mann han var - da han dro til valfars plass,
Han ankom ifírt brynje - til et storslatt grimt palass.
Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit.
De grat av dyster glede - da en sínn kom endelig.
Nor for det trolske gapet - var en takeheim dypt ned.
Rekker av nors sínner - vandret dithen nor og ned.
Ingen manglet grav - og ingen manglet sínner,
For de for av elle og sott - dit til kuldeheimens senger.
Kun fa av vaktens barn - kom til farens rike rad,
For listig svik blant dem - fírte flestemann dypt ned.
Dog kan man híre sangen - hver en hedensk gammel híytid
For ja enna festes det - blant de trofste ods sínner
