Naberg reiste seg, nr ved Manaheimssgrden.
kstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var er byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest,
ingen drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal gjre morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og lgn har ftt sin plass, i midgard jotnenes palass.
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blant folk, han trkket uredd der blant mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enyd, hy og tynn, og p sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivrost en kald morgen.
Han ristet p sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, i en ufdt tragisk himmel,
for de vandret nord og ned, for de rtnet i Hels fred
