Seks mine jarlar heime vera, gyme det gullet balde,
Andre seks p heidningalando d svinga dei jrni kalde!
- Rida dei ut av Franklandet med dyre dros i sadel,
Bles i luren Olivant p Ronsalavollen.
Runde dei opp sine silkje segl hgt i sigalre,
Sigla dei ut t hei'ingslondo i virkevikune ein og tve.
Arene og ankaret tok inn p kvite sanden:
Det var Roland, konungafredan, trdde den fysste p land.
Slogest dei utp Ronsarvollen i dagane tv og trj;
Blmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri lje.
Fram s skte blmann-fjdi skygde fyri sole;
Reddast var ein jamningen bad Roland blse i hornet.
Roland sette luren fyr blogga munn, s bles han i med vreide;
Ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide.
Det var Magnus kongjen, no set han i grta:
Kva tru vantar freden min? No hyrer eg luren lta!
Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud lg Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.
Heim kom Magnus kongjen.
Og settest dei alle traude.
Skipet var fullt av sylv og gull,
Og heidningan lg att daude.
This lyric was posted anonymously. Not yet confirmed by Book of Metal.
