Jeg soker mot de glemte skoger,
hvor solen ei kan blende mine oyne.
(...)Hvor ingen latter piner mine orer.
La meg ferdes pa de morke stier,
der natten forblir evig...
Stien er veien i mitt sinn,
som leder inn mot
MORKETS DYSTRE HERLIGHET...
La meg sveve blandt funklende stjerner,
og i manens dode lys...
(For) i endelose netter er jeg vindens vide favn,
og sprer alt hva mennesker forakter,
bade dod, sorg og savn.
Jeg kan aldri do, jeg kan aldri leve...
Hinsides din virkelighet,
hinsides dine tanker er min verden,
...en verden dod.
FYLL MITT SINN MED MORKETS VISDOM,
DEN VISDOM SOM GIR KRAFT...
TIL DU BLIR INTET,
TIL JEG BLIR ALT...
This lyric was posted anonymously. Not yet confirmed by Book of Metal.
